Fødselen

Sov noen timer på dagen på lørdag. Våkner i tolvtiden av at jeg har "mageknip", det kjennes ikke ut som rier, mer som om jeg er litt uggen i magen. Jeg merker fort at "knipene" kommer regelmessig. Og bestemmer meg etter hvert for å ta tiden på dem. Det viser seg at frekvensen mellom dem er på sekundet regelmessig. 3,5min mellom hver. "knipene" varer fra 40-60sek.

Når klokka er to syns jeg at knipene mer og mer har utviklet seg til rier. Jeg ringer mamma for å si i fra om at noe muligens er på gang, slik at hun kan være klar og komme raskt i tilfelle vi trenger barnevakt.

Klokka tre vasker jeg gulv og støvsuger. Jeg ringer sykehuset for å si fra om at vi muligens kommer i løpet av kvelden. Får beskjed om at vi like godt kan komme inn for en sjekk. Mamma kommer for å passe Sienna.

I bilen på vei til sykehuset begynner jeg mer og mer å innse at det faktisk er fødsel på gang.

Kommer på sykehuset 15:40. Får jordmoren jeg har gått til svangerskapskontroll hos (yeey). Inn på fødselsforberedende. Åpning blir målt. 4-5cm :) Riene kommer så hyppig nå at det bærer rett inn på føden.

Jeg får instruksjon i hvordan bruke lystgassen (fiiiiiine lystgassen) Står og henger over en prekestol og ler. Jeg blir jo skikkelig rusa av gassen.

Etter hvert blir jeg så svimmel at jeg må legge meg ned. Åpning blir målt igjen, 7-8cm. "OI, det går jo så fort" sier jeg. Den aller første skikkelig jævlig vonde ria setter inn. Jeg tenker at nå begynner helvete jeg husker fra forrige gang. Tiltross for at den er sinnsykt vond klarer jeg å fokusere på å puste og holder meg rolig. Jeg husker at jeg tenkte "jammen, dette klarer du jo Malin". Under forrige fødsel klarte jeg ikke annet en å tenke at "dette klarer du IKKE". Jeg vet at det nærmer seg slutten nå, jeg kjenner jeg blir redd når jeg tenker på det øyeblikket akkurat i det hun skal ut. Er så redd for å revne.

En rie til, jordmor spør om jeg kjenner noe nedpress. Ja, det har jeg gjort hele tiden. Du kan godt presse lett sier hun, men ikke ta i. Hun går ut. Jeg får en rie til. Pressrie. Klarer ikke å la være å presse det jeg makter. Odd-Børge springer for å hente jordmor. Får en rie til, presser, vannet går. Kjenner plutselig så utrolig godt at hodet til babyen er helt nede ved åpningen. En rie til, jeg presser, jordmor ber meg holde igjen. Jeg holder igjen, men jenta bare sklir ut av meg. Ingen revning i det hele tatt.

Jeg og Odd-børge ser på hverandre. "hæææ?? Baby?? allerede?? Men, det har jo ikke skikkelig begynt engang"

Amelia blir født 17:12. Hun er 3130gram og 48 cm, så liten. Hun har masse mørkt hår og er utrolig lik sin søster. Hun er så utrolig vakker!