Satt oppe med maserier igjen i natt

Det er så vanskelig dette her. Når vet man egentlig at det er fødsel? Nå har jeg vel hatt ca. 20 "maserienetter" de siste 7 ukene. Hver bidige gang kommer kynnerne eller riene eller hva man skal kalle de rimelig regelmessig, det vil si fra 2-5min i mellom, og hver varer mellom 30 sek og 1 min. Jeg sitter med dette non timer. Jeg begynner mer og mer å tro det er fødsel. Men akkurat i det jeg tenker at "jepp, NÅ ER DET FAKTISK FØDSEL PÅ GANG HER" så stopper det helt opp. Det er jo helt håpløst. Ikke at det egentlig er så plagsom med disse maseriene. Jeg syns egentlig det kjennes litt godt at kroppen arbeider og gjør seg klar. Det som er slitsomt er å aldri kunne vite om det virkelig er fødsel eller ikke.
Det var samme opplegget med førstemann. Da hadde jeg den første maserienatta 4uker før termin. Jeg trodde det var fødsel hver gang der også. Tilslutt gav jeg bare helt opp. Husker jeg satt oppe og bare venta på at det skulle gå over. Gadd ikke tenke tanken på at det var fødsel, fordi jeg visste det kom til å gå over. Alle hadde sagt at når det virkelig er fødsel på gang, så VET du det. Jeg hadde aldri dratt på sykehuset den natta hadde det ikke vært for at jeg plutselig begynte å blø. For det vaaaar jo fødsel jo.

Håper jeg får et eller annet tegn denne gangen også, noe annet enn bare regelmessige rier. Gjør jeg ikke det er jeg redd jeg ender opp med å ikke innse at det er fødsel før det er for sent, og dermed føde på badet....

Enda godt vi bare skal til Volda denne gangen ihvertfall...

Anyways... Nå har jeg da altså gått så lenge med disse maseriene. Jeg har blitt beordrett i ro, og advart om at jeg nok kommer til å føde lenge før tiden.. Jeg har vært kjempenervøs for å føde en prematur unge.. og nå som jeg da endelig er fødeklar. Så er jeg så inderlig FØDEKLAR også. Syns liksom jeg bare har gått og venta, med følelse av fødsel rundt hjørnet i ukesvis.

Jeg sitter her forøvrig med maserier, dog uregelmessige, just nu. Men nå har mann og barn omgangssyken, og jeg er sliten. Så akkurat i natt, så kan jeg godt la være å føde;)